Hvor i regelverket står det om frostfare i bart metall?

Takk for rapporten og hyggelig samtale!
Fint om du sender over regelverket vi pratet om ift underlaget for å påpeke frostfare i metall.

Med vennlig hilsen
Trond Axxx xxxxx
Ordfører

—————

Svar:  Hei, regelen jeg viste til i standard 1176:2017 del 1, finnes i  punkt 4.1.1. ledde 7 - Materialer. Dette gjelder ved valg av materialer til lekeplassutstyr.  Der står det at:
«Valg av materialer skal være hensiktsmessig Der ekstreme klimatiske eller atmosfæriske forhold kan forventes. Forsiktighet / omtanke skal utvises der direkte hudkontakt bør forventes”
Tidligere sto det (som var en del mer konkret):
«I tilfeller der svært lave eller svært høye temperaturer kan forventes, skal materialer velges med omhu for å unngå eventuell skade ved direkte hudkontakt»

Uansett, og i Norge, så gjelder lekeplassforskriften på et overordnet lov-nivå over standarden og vi viser derfor også til den (i parentes) ved anføring for å vise hvor det står, når det står i flere relevante regelverk. Våre inspektører kan selv velge om de vil anføre slik, eller anføre det “omvendt”. Dvs med hovedvekt på forskriften og henvisning til standarden i (i parentes).

Forskriften kan du lese via lenken oppe til høyre i vår side HER - se § 6-5 om dette kravet.
Slik vi oppfatter dette, så siktes det til frostfare bart metall i vår klimasone og sidevangene på rutsjebanen dere har kjøpt er følgelig ikke iht kravene. De er i rustfritt utildekket stål.

Det er unntak i forskriften som en ser for skliflater i rutsjebaner.
Når vi påviser dette så må vi ta forbehold om at det kan være behandlet på en måte som forhindrer dette, og som ikke kan observeres ved kontrollen. Inspektørene gjør kun kontroll iht å se og kjenne.  Vi er samtidig opptatt av at dette hovedsakelig påvises der små barn har tilgang - dvs opp til 2-3 år.  

Hvorfor?  Fordi små barn blir redde når de setter fast tunga, og kan reagere med å rive seg løs - og det går ikke alltid like bra.  
Større barn er mer i “øve - prøve - feile - sjekke ut og lære fasen” i sin utvikling og forstår hva som skjer langt bedre - og ber om hjelp osv.  
Det gjelder altså å forstå formålet denne regelen har ut fra erfaring, kunnskap og sunn fornuft. Alle vet jo at barn før eller senere tester ut dette og at bart metall som finnes i grinder, gjerder, lysstolper osv brukes til dette - når de velger det.
Vi ser altså etter der barn ikke nødvendigvis velger dette - men er mer i det en kaller den orale fasen - dvs at de søker å finne ut av omgivelsene sine ved å smake på ting / putte ting i munnen osv. og som utviklingsmessig ansees å være i perioden 0-2 år.

Punktet i standarden “tenker” og på at utsyr kan bli veldig varmt og gi brannsår - som overopphetede rutsjebaner som står mot syd på skikkelig varme sommerdager.

Håper dette oppklarer og er til hjelp :-)

06-2017 - Revidert 04/20 JH

Vil det være noen krav til "sandkasse" som kun er en grop med sand i?

Sandkasser og regelverk er det mange spørsmål om. Svarene ift det kan du lese i svaret vårt HER og du finner og lenker nederst i samme svar til underlaget ift at sandkasser er lekeplassutstyr.

Spørsmål:
Hei, Takk for tilbakemelding.

Når ble det slik at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften?
Dersom sand  er nedsenket i terreng  og det ikke er kant rundt, så defineres vel ikke dette  som om lekeapparat. Eller er det krav her også?

Vennlig hilsen
Vxxxxx Wxxxx
Landskapsarkitekt

—————

Hei,

Igjen, som med alt vi svarer på; der slik jeg / vi oppfatter reglene – og må ikke oppfattes endelig juridisk avklarende, bindende eller få ansvarsfølger for oss.   Vil du ha en juridisk avklaring så er det juristene som må svare deg på dette.

Sandkasser er lekeplassutstyr fordi det følger logisk og naturlig ut fra forståelse av Lekeplassforskriftens §4-1ledd og 2 ledd . Det har vært slik siden forskriften kom i 1996 ettersom regelen har vært uforandret siden da.
Paragraf 11 ift fallunderlag/støtflate som det vises til har og vært uforandret siden den gang. 

Ift sandgrop.
Produktkontrolloven §2a-1 ledd definerer hva som er et produkt. 
Lekeplassforskriftens §4-2 ledd definerer hva som er et lekeapparat. 

Det benyttes uttrykk som råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag,  installasjon, delkomponenter, tilhørende underlag. 

Hva som juridisk ligger i disse begrepen og hvor vide eller omfavnende de er ift at noe er et produkt / lekeplassutstyr blir for mye juss-forståelse for oss å begi oss ut på.  Normalt bør antagelig legges til grunn en normal forståelse av  begrepne og det videre er basert på det. 
I min verden - understreker det - kan det derfor godt hende, og antagelig mest sannsynlig være, slik at denne løsningen som du beskriver omfattes av en eller flere av de (av meg) understrekede begrepene i lov og forskrift som jeg har gjengitt over. Dette kan og gjelde ift definisjonen lekeplassutstyr.  Og i alle fall mest sannsynlig slik om det ligger på det som defineres som en lekeplass.  For det er vel ikke en tilfeldighet at sandgropa anlegges der, for noe «annet» enn en sandkasse for barn kan det ikke være på en lekeplass, eller?

Et springende punkt er i min verden å svare på spørsmålene “hvor er dette plassert”, og “hvem og hva dette er laget for”.
Ift sandgropa så er det åpenbart plassert der som en del av en lekeplass (se definisjon i lekeplass forskriftens §4-1 ledd) så har det et formål ift det - dvs Individuell eller kollektiv lek.  Samtidig er det noe som er laget og evt planlagt/tegnet på en lekeplass og beskrevet som sandlek eller liknende. Jeg tror det da er vanskelig  å komme fra at det inngår i definisjonen.

Ift krav og evt risiko så vil det vanskelig å kunne ha noe avvik på en sandgrop så lenge avgrensingen av «lekeplassutstyret» er noenlunde grei å fastslå. Om det samtidig ikke finnes noen kant å falle ned fra, og så lenge sonene rundt i en utstrekning på 150 er fri for skadelige “ting”, kan jeg ikke se at det skal kunne føres noe avvik på dette.

Da håper jeg dette avklarer vårt syn på dette.

03-17 / Rev 06-22

Kan hvem som helst benytte lekeplasser i borettslag og velforeninger? Hva med søppel og støy?

Her svarer vi på flere spørsmål i “samme gate”.

I mitt borettslag bor jeg rett ved lekeplassen som mange barnehager o.a. benytter som utflukts område. Jeg synes egentlig det er helt ok og trivelig. Jeg jobber som nattevakt og blir nesten uten unntak vekket etter noen få timers søvn av høye lyder fra lekende barn. Og det resulterer i redusert energi og livskvalitet for min del. Er det noen regler som sier noe om dette? Borettslaget sier de ikke kan nekte at lekeplassene benyttes av andre.
mvh
Lxxx Pxxxxxxx

———

I vårt sameie kommer puljevis av barnehagebarn for å bruke våre lekeplasser. Er det en lov som kan forby dette. Vårt styre gjør ingen ting med dette. Barnehagen ligger like ved Sameiets område, noen sier at tidligere styre har gitt tillatelser til dette, kan de det? Lekeplassen ligger tett inn til veggen til en av blokkene, som medfører mye støy og rot. Barnehage puljene har også kommet i corona tida, og fortrengt sameiets barn bort fra plassen.
Håper på hjelp og noen tips om hvordan dette skal løses til beste for sameierne
Mvh Axxx Lxxxx Rxxxx

———

Vi har et borettslag like ved der vi bor som har et fint fellesområde med lekeplass, fotballbane osv. Styrelederen har begynt å jage bort barn og ungdom som ikke bor i borettslaget fra området. Han truer barnehager som benytter området med faktura for ødelagt gress ol.
Området har fasiliteter som er betalt og driftet av borettslaget, men det er ikke gjerdet inn på noen måte.

Så spørsmålet er om styreleder/vaktmester har lov til å jage barn og ungdom bort fra området og om han kan sende faktura til barnehager for slitasje (det er ikke snakk om hærverk)?

Fra sidene deres virker det som at fellesområder i borettslag er å betrakte som offentlig plass og vanlig slitasje ved normal bruk er å forvente.

Mvh
Exxx Sxxxxx
 
—————

Ja, det er riktig slik du beskriver det i siste setning (i siste spm), og det handler da om å avgjøre hvilke regel og krav som gjelder til utstyret som står på denne typen lokasjoner (plasser).  Det følger på en måte logisk av det, at det da også er åpent for alle ift bruk. Vi oppfatter det slik i praksis i Norge at denne typen lekeplasser er åpne for alle som vil benytte de på lik linje som utelekeplassen i skoler og barnehager, også private slike.  Denne oppfatningen er allefall en svært utbredt og innarbeidet kultur og tradisjon for det i Norge, og de aller fleste oppfatter det slik. Det betyr imidlertid ikke at det er slik.
Men aldeles sikre er vi ikke!
Til og med lekeutstyret på den lokale campingplassen oppfattes av langt de fleste også å være i den samme kategorien, men der er det litt annerledes - mer HER.

Når det gjelder søppel er det normal oppførsel å rydde etter seg, og det bør alle besøkende kunne gjøre. Selv om en ser hvordan parker kan se ut i det offentlige rom etter en ute fest på sommeren….
Det er en fordel om det er søppelspann på lekeplassen. Det er lov å ta kontakt med brukere å si ifra på en ryddig og grei måte at dere “ser” dem (de erfarer seg sett og identifisert og at det er hyggelig om de forlater plassen som da de kom - dvs rydder etter seg.
Ift støy så må det være lov å gjøre omtrent det samme. Det er lurt å ta kontakt på en hyggelig måte. Forklare ens egen situasjon og at en ikke får hvilt ut eller liknende. De som kommer fra barnehagene osv har kanskje ikke tenkt på problemstillingen en gang! Ingen ønsker å plage andre, og det er lettere å forstå og for dem å ta hensyn når man blir opplyst om hva som er utfordringen. Kan hende er det lurt å ta kontakt med barnehagene og snakke med lederevne og få til gode løsninger? I vår verden er dette noe et styre burde ta tak i på vegne av beboerene.

Det følger og av normal forventning / normer i samfunnet osv at alle brukere må ta tilbørlig hensyn til beboere osv ift støy ut over tillat brukstid (typisk sen kveld etter kl 22, og natt osv), rydde opp etter seg og eller oppføre seg innenfor normale rammer.

Hva jussen sier om et virksomheters (borettslags osv) sine rettigheter ift det du beskriver er ikke innenfor vårt område å vite eller avklare. Det må nesten en med juridisk kompetanse på dette svare på.   Kanskje en jurist i et lokalt boligbyggerlag, kommunen eller andre vet?

Om, eller noen andre som leser dette, får en skriftlig avklaring med henvisning til lover og paragrafer så ville vi sette stor pris på om du kan dele det med oss – så legger vi det på hjemmesiden sammen med spørsmålet ditt.  Husk da å svar på denne e-posten så jeg får med alt 😊

Jeg finner ved et kjapt søk på www med: “er lekeplasser i borettslag offentlige”:
En advokat som sier at det er privat HER
En organisasjon som sier at det er offentlig HER (begynnelsen av teksten)
Vi har tatt kontakt med dem for å få en begrunnelse på dette og også hva som er riktig. Når svaret foreligger kan vi dele det her om vi får lov.

Lykke til!

Sikkerhetssone - hva er det? Og hvor stor skal den være?

Hei, leverandøren vår sier - og mange leverandørers kataloger beskriver at en må ha en sikkerhetssone rundt utstyrene som settes opp som skal ha fallunderlag. Når vi leser på sidene deres under “Regelverk” / “Soner og fallunderlag”, så finner vi ikke noe om det. Kun om støtflate, fallsone og fritt bevegelsesrom. Kan dere forklare forskjellene?
mvh
Bjxxxxx Laxxxxxxx
xxx Borettslag

—————

Hei, takk for et bra spørsmål.
Dette er det ofte spørsmål og usikkerhet om, og ofte noe vi må forklare.

Begrepet “Sikkerhetssone” noe som er laget/konstruert av de som har utformet lekeplassforskriften, og som defineres i §3-5.: “Med sikkerhetssone menes utstyrets lekeområde; et avgrenset, fritt område som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av utstyret, som gir fri passasje og som har et støtdempende underlag.”

Dette er som det meste i forskriften ganske omtrentlig, og ikke målbart. Definisjonen av sikkerhetssone er riktignok beskrivende ift hva “det er“, og hva som skal være i orden, og mangler samtidig mål eller konkrete krav en kan kontrollere etter. Noe som gjør det umulig å kontrollere etter. Litt som å beskrive at en bil skal ha lys, men ingenting om hvor mye, styrken osv.
Det er i denne definisjonen også en sammenblanding av flere forhold standarden skiller på og beskriver ulike krav - inn i et samle-begrep. Forskriften viser til produktstandardene (normer) ift konkrete krav som er tilstrekkelige til å oppfylle “de omtrentlige kravene” beskrevet i forskriften- se §5.
Det er disse produktstandardene vi benytter, og de er som oftest konkrete og nøyaktige, og avvik kan registreres og beskrives helt konkret ned til millimeter om en ønsker.

Faglig sett - fra vårt ståsted og standarden - så er sikkerhetssone en sammenblanding av flere ulike forhold som har ulike krav og regler knyttet til seg. Noe som betyr at vi ikke kan forholde oss faglig riktig til det som begrep. Standarden beskriver flere typer soner; fallsone, fritt bevegelsesrom og støtflate som kan ha, eller har ulike krav. Disse er ulike hovedsakelig ift type utstyr og fallhøyder.
Eksempelvis kan fallsonen være i orden, fritt bevegelsesrom likeså, støtflaten kan og være tilstrekkelig stor, men dybden, typen eller vedlikeholdet av støtflaten kan være feil. Eller støtflaten kan være i orden mens fallsonen kan ha en hindring fallende bruker kan skade seg på (som en oppstikkende kant).
Å beskrive at det er et avvik ift sikkerhetssonen når det egentlig er knyttet til et eller flere ulike soner og krav blir feil og upresist, og også vanskelig å forstå ift hva en skal rette på.

I 2020/21 er forskriften under revisjon, og vi har deltatt i dette arbeidet sammen med en hel del andre i bransjen. Vi har anbefalt at begrepet sikkerhetssone tas vekk og erstattes av begrepene i standarden.
og selvfølgelig er det en fordel om resten av bransjen som du nevner noen av også gjør det. Da snakker vi alle om det samme.

Vi har og lagt til litt om dette på siden du nevner ift dette: “Soner og fallunderlag”.

Finnes det (minste) krav til type lekeplassutstyr som skal være på en lekeplass?

Hei,

Lurte på om det er noe minstekrav eller noe krav til hvilke type lekeapparater som skal være på en lekeplass? Dette er en lekeplass som skal bygges tilknyttet et lite borettslag på 10 leiligheter… Skal også nevnes at det er en lekeplass ca 250-300 m fra dette området i byggefeltet. Kommunen som krever lekeplass også her…

Takker for svar

Mvh Roy

—————

Hei Roy,

Nei ingen overordnet krav her. Men kommuner kan ha lokale forskrifter, egen krav ift utbyggere, etter plan og Bygnings loven osv – så hør med kommunens utbyggings / tekniske etat ift dette. Det kan tyde på at det er nettopp slik ettersom det er de som krever en lekeplass.

Samtidig er det ofte en normal logisk forventning til hva en lekeplass bør inneholde for å være en lekeplass. En sandkasse og en benk er liksom ikke tilstrekkelig. Normalt er det noe i retning av et kombinertapparat med sklie, en 2 seter huske og sandkasse med lekehus eller «noe» + bord/benk, eller noe der omkring. 

Ift krav til type utstyr så er det viktig at utstyret er egnet for offentlig bruk og ikke for privatbruk slik som det som selges i byggevare forretninger, store hageutsalg osv. Det de selger der er kun laget for privat hage.

Lykke til.

Er målbur lekeplassutstyr?

Hei , er en prosjektleder på enn skole og har ett spørsmål.

Ang. fotballmål, går fotballmål inn under lekeapparat?

Med vennlig hilsen
Axxxxxx Jxxxxxx

—————

SVAR:
Hei, det kommer faktisk an på hvordan de er markedsført ift når de ble innkjøpt. Se vedlegg 1 i forskriften.

Lekeplassutstyr omfattes av standarden EN 1176 og der beskrives ikke målbur. Det er en hel rekke med standarder for ulike målbur etterhvert. Du kan lese mer om dette i svaret HER.

Håper dette avklarer.

Krav og regelverk til lekeplassen / tomten

Hei, Det er satt opp en ny lekeplass i et borettslag nær der vi bor. Lekeplassen helt inntil en skråning rett ned mot en stor elv. Det er ikke satt opp noe gjerde. Kun en tuja-hekk. Det er opplagt ikke forsvarlig. Man må ha kontinuerlig tilsyn med barn som leker der. Det er noe overraskende at dette er satt opp (profesjonelt firma) uten at noen andre har reagert. Finnes det noe regelverk?

Mvh
Einar D

—————

Hei, det er mest sunn fornuft som må benyttes her. Dog finnes det noen karv i Plan og Bygningsloven §§11-9, 11-10, 11-11 samt i de paragrafene som det henvises til derfra.  Slik vi forstår det er det kommunen som godkjenner "utbyggingsplaner" og legger føringer for mye her.  Dette er ikke vårt fagområde, så derfor noe forbehold her.  Vi henviser de som spør om dette til sin kommune ift hva som er bestemt der, om det finnes en egen norm eller lokal forskrift osv. En rekke steder gjør det det - som i de store byene.  Forhør deg gjerne der om de ikke har noe informasjon eller retningslinjer i din kommune.  Det som gjelder andre steder bør med rimelig grad kunne hevdes å gjelde hos dere og - kanskje.

Samtidig er det fult ut lov å bruke hodet, og sunn fornuft. Vi må ikke glemme det. Alt må ikke dokumenteres.   Om en lekeplass åpenbart er plassert uhensiktsmessig, tett på trafikkert vei med elle ruten gjerde, i nærheten av et risiko område eller forhold, slik det synes som du mener, eller den ligger uleilig / uveisomt til, er uten gode solforhold, har mye overvann, er liten ift boareal og antall beboere osv så ser de fleste fornuftige mennesker slike forhold.

Vi erfarer ikke rett som det er at utbyggere ikke prioriterer fellesarealene til barn i tilstrekkelig grad om ikke de pålegges dette, og også følges opp.  De beste tomtene skal det jo bygges hus på (salg og tjene penger) - så det som "blir til overs" blir da til lekeplass - om og når dette temaet kommer opp.  Det kan i verste fall være den "dårligste" tomten - om noen. 

Vi erfarer og at det kjøper inn utstyr som ikke er egnet for offentlig bruk.  Dvs at det ikke er sertifisert etter EN1176 for lekeplassutstyr, eller annen produktstandard for aktivitetsutstyr som målbur, basket, parkour, skate, ballbinger osv som ofte står på slike lokasjoner.  I stede søker en å komme rimeligst mulig ut av det og kjøper utstyr beregnet for privatmarkedet på byggevareforretningen, eller de store planteutsalgene osv som ofte koster brøkdelen av det som det stilles krav til skal benyttes.  Disse utstyrene stilles det andre krav/regler til, og de har dessverre ofte alvorlige feil og mangler mht hektefarer osv ift det som følger produktstandarder for offentlig bruk.  De er og ofte spinkle og underdimensjonerte med manglende fundamentering.  Videre erfarer vi og at slike lekeplasser ofte har manglende forhold ved underlaget.

Tilslutt ønsker v å understreke at vi sier IKKE at det er slik hos dere, eller noe om antall utbyggere.  De fleste  utbyggere er svært flinke, og andre lærer og følger opp og planlegger godt fra starten av - men altså ikke alle - alltid.

Posten er endret / utvidet 10/2020

Kan vi bygge sølekjøkken / pallelek selv?

Hei,

Vi har en aktiv foreldregruppe i barnehagen vår som ønsker å kunne lage og sette opp et sølekjøkken inne i barnehagen av rustfritt stål. Skjønner at det ikke må være skarpe stålkanter, eller treverk som kan gi flis i fingeren, eller at noen kan sette fast fingre eller hodet på noe vis. Vi må også dekke det til når frosten kommer så ikke noen setter fast tunga på metallet. Og at vi må bruke skruer og ikke spiker.

Hvordan stiller dere dere til det, hva er evt lovverk og er det noe bestemte hensyn vi må tenke på? Og hvilke krav har dere for at det skal bli godkjent?

Med vennlig hilsen
Ragnfrid Xxxxxxx
Virksomhetsleder/Styrer
Axxxxxxx barnehage

—————

Hei, - og så bra at dere vil skape noe gøy – og det er fult mulig å lage sjøl.

Du har mange poeng her som vi kontrollerer, så det virker som du har litt oversikt på det viktigste. Det er bra. Lovverket er det samme som for alt annet lekeplassutstyr / virksomheten som du kan lese om på sidene HER. Når det gjelder oss så godkjenner ikke vi noe som helst. Ingen gjør det - fordi det ikke finnes noen godkjenningsordning på dette området. Vi påviser avvik fra regler og krav som andre har laget og som vi kan og/eller er sertifisert på. Så ift å beskrive hva som må være i orden for ikke å få avvik så er svaret «hele regelboka».  Og noen tips i tillegg til det du selv beskriver ift det vi vanligvis finner:

• Løst – kan velte eller flyttes på

• Klemfare i dører og andre bevegelige elementer

• Skarpe kanter i slukene om innmaten er tatt vekk fra (ristene)

• Klatrebart og mulighet for høye fall over 100 og/eller uegnet underlag / for lite areal med underlag

• Gir tilgang til andre områder / høyere områder – som f.eks. tak på bod som det står inntil, åpninger i utvendig trapp som går over osv.

Tips: ift frostfare så kan metall gjerne overmales med klar eller farget lakk – som Bengalakk eller liknende. 
Det krever noe påfyll ift slitasje og vedlikehold av at det dekker, så farget lakk er en fordel ift å se når o9g hvor lakken forsvinner – og om det er tildekket kan det bukes hele året. Samtidig er det lurt å risikovurdere dette med frostfare - søk det opp i søkefeltet rett over ord-mosaikken på venstre side av nettsiden.

Håper dette hjelper – og lykke til 😊

Hvilke regler gjelder for ballbinger, skate o.l. når den er finansiert med tippemidler og samlokalisert med en skole?

Vi får jevnlig henvendelser om regelverk rundt andre typer utstyr som skate og ballbinger:

Viser til rapport fra deres siste besøk. Leverandøren Xxxxxxx mener at ballbingen er klassifisert som et nærmiljøanlegg og at reglene da anlegget ble levert tilsa at anlegget godkjenner alle krav til et nærmiljøanlegg. De sier dette ikke har tilbakevirkende kraft. De har levert 300 like ballbinger i hele landet.

Hva mener dere til dette svaret?

Xxxxx Xxxxxx
Xxxxx Kommune
Enhetsleder
——

Hei, vi er en idrettsforening som ligger samlokalisert med uteområdet på en skole som har lekeplassutstyr. Vi har bl.a en ballbinge på den siden av idrettshallen som vender mot skolen som er et slags fellesprosjekt mellom FAU, skolen, kommunen og oss. Skolen og FAU har også skate-ting o.a. der. Det er vi som har asnvaret for bingen og vedlikeholdet ettersom det er vi som organiserte opsetting gjennnom dugnad og nærmiljømiddler osv.
Leverandøren sier at vi skal følge kravene i regelverket for nærmiljøanlegg som vi fikk tippemidler gjennom og også sikkerhetskravene som står beskrevet i medfølgende dokumenter som fulgte utstyret. Vi finner ikke så mye der om regler ift sikkerhet osv og lurer på om dere vet noe om hvilke krav og regler som gjelder for en ballbinge. Har skolen også et ansvar ?

Takknemlig for svar!
Bjarne Bxxxxxxx

xxxxxx idrettsforening

—————

Svar:
Hei, dette er det en del som kontakter oss om etterhvert og vi ser at det trengs et grundig svar. Kan hende er det også nyttig for noen leverandører.

Det korte svaret er at iht bl.a. produktkontrolloven skal alle produkter tilfredsstille gjeldende produkt standarder for produktet + lover og forskrifter. Standard for ballbinger kom i 2007, ble revidert i ny versjon i 2010. Skate ble revidert siste gang i 2019. Brorparten av disse handler om sikkerhetskrav ift bruk mht utforming, konstruksjoner og ofte noe om FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold)

Alle produkter har krav til seg ved produktkontrolloven uansett finansiering, eierform osv . Les gjerne produktkontrolloven ved lenke øverst til høyre i siden HER. Hvem som har ansvar er som oftest knyttet til produsenten / leverandøren mht selve produktet, monteringsanvisning osv, grunneieren (der produktet står), eieren av utstyret (den som kjøpte det), de som monterer og de som drifter (FDV) - og da ift at de oppgaver de utfører opprettholder sikkerhetsegenskapene til produktet og heller ikke skaper nye avvik fra krav.

Gjennom EØS / EU - samarbeidet skal Norge ratifisere (godkjenne/akseptere) det meste av regelverket i EU. Dette gjelder også produkt standarder. I standardene står det normalt i forordet når de skal gjelde fra, også i Norge. Standarder finnes etterhvert for mange av de aktivitets elementene som står ute til offentlig og felles bruk. Ikke bare lekeplassutstyr. Ballbinger, skate, parkour, treningsutstyr, målbur, basketstativ osv er noen av de. Det er helt sentralt at produkter kontrollers etter sine standarder.

Produktkontrolloven beskriver ansvaret ift produkter og tjenester. Kort fortalt så er det alle som har noe med produktet å gjøre fra produsent til eier og vedlikeholder. Det betyr at produsenter har hatt dette ansvaret hele tiden - og da selvfølgelig også iht standardene etter at de er ratifisert i Norge. Når det gjelder produktsikkerhet så er det tillagt Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB. Deres samfunnsoppdrag kan du lese mer om HER.
I DSB’s veilederen til sports og fritidsprodukter publisert i 2016 på www.dsb.no kan en bl.a. lese under punkt 2 at: ”En viktig del av aktsomhetsplikten er å vite hvilke krav som gjelder for et produkt. Internkontrollforskriften stiller også krav om at man må ha oversikt over hvilket regelverk og hvilke krav som gjelder for sin virksomhet. Det innebærer at produsenter, importører og distributører av sportsutstyr har plikt til på eget initiativ å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder for deres produkter.”
De har og en veileder i internkontroll for importører fra 2013 - HER.

Dette betyr at aktørene er ansvarlige for å avklare hvilke regler som gjelder for de produktene de produserer, importerer og selger. Slik svarene fra leverandørene fremstår kan det synes som om de ikke har gjort de DSB beskriver tilstrekkelig aktsomt. Det hjelper ikke at de sier de har solgt mange hundre slike. Det gjør heller ansvaret deres mer omfangsrikt om det er slik at de har solgt produkter som ikke tilfredsstiller kravene i produktstandardene disse produktene skal samsvare med.

Standardene beskriver og stiller en rekke krav til produktet. Noe som i dette tilfellet betyr at utstyr som ballbinger, skate osv skal kontrolleres etter “sine” regler når de finnes, og ikke regler som gjelder andre produkter (som f.eks. reglene for lekeplassutstyr). Om vi påviser avvik fra standarden i ballbinger erfarer vi ofte slik som i spørsmålene over når eieren henvender seg til leverandøren med rapporten vi har levert….

Tilbakemeldinger fra Leverandører av ballbinger kan være forvirrende når de hevder at deres produkter er å betrakte som et nærmiljøanlegg og ikke lekeplassutstyr, og at det derfor er “reglene for nærmiljøanlegg” som gjelder, og ikke lekeplassregelverket. Dvs at det er feil å benytte lekeplassregelverket på andre typer utstyr som ballbinger. Det er både riktig, - og feil!

Hvilke regler gjelder for ballbinger?
Det er riktig at kravene til lekeplassutstyr beskrevet i standarden for lekeplass utstyr - EN-1176 - ikke gjelder for annet utstyr enn lekeplassutstyr. Unntaket kan dog være ytterligere krav i loven og lekeplass-forskriften for det som er laget for lek og aktivitet og som står i samlokasjon med lekeplassutstyr. Dvs at de står i umiddelbar nærhet og blir en naturlig del av det barn åpenbart vil inviteres til å benytte til leke og aktivitet. Produktene skal da tilfredsstille kravene i lov og forskrift dersom de er strengere enn i standarden. Standarden for ballbinger er en av de mest omfattende og strenge ift alle produktstandarder på ute-aktivitets utstyr vi kjenner til, så stort sett er det tilstrekkelig å hjemle i denne.
Vi ser og en utvekling i at standarder for andre typer utstyr som revideres får med regel-punkter om adskillelse fra lekeplassutstyr for å forhindre bruk av barn.

Det er feil at nærmiljøanlegg-regelverket beskriver noe ift produktsikkerhet. Det er, og beskriver reglene i en finansieringsordning! Det er villedende og feil når produsenter viser til reglene i en finansieringsordning som forsøk på svar og forklaring, og også for å søke å avvise påviste avvik fra produktsikkerhets kravene som gjelder for produktet. Da omgår de spørsmålet fullstendig, og svarer ikke på henvendelsen om avvikene i rapporten.
Det blir som å vise til finansieringen av en bygning ift tekniske krav til utførelse som brann og rømningsveier, styrkebergening og sikkerhetskravene til strømanlegget. Det henger altså ikke sammen.

Produsenters utsagn som eiere har sendt oss kan gi det inntrykk at de ikke har lest og forstått formålet med denne finansierings ordningen når de viser til nærmiljøregelverket - og det i sin tur på side 72 under punkt 9 Lovgiving viser til produktkontrolloven som del av regler og krav som kan være aktuelle, og derfor også skal etterleves ift produkter. Noe som igjen betyr at standarden for produktet gjelder fult ut. Innledende bestemmelser i punkt “1.1 Hjemmel og formål” er og svært tydelig på hva dette handler om; et regelverk for fordeling av spillemidler.

En mulig konsekvens av dette kan være at eiere av produkter sitter med ansvaret for en sikkerhets risiko i et produkt som skyldes at produsenten ikke har oppfylt krav ift sitt ansvar slik beskrevet over.
Det bør være rimelig klart hvordan dette må håndteres, og av hvem.
Du kan selv finne regelverket for nærmiljøanlegg ved å skrive “Nærmiljøanlegg” eller “Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet “ som det egentlig heter, i søkefeltet på siden HER.

Litt mer om hvordan dette henger sammen.
Det er Produktkontrolloven som under “Definisjoner” i §2a ledd 7 som beskriver standardene sin gyldighet,
§3 beskriver (aktsomhets) pliktene til produsenter og importører, og
§3b beskriver kravene til at produkter skal samsvare med sikkerhets kravene i produktstandarder.

Hvorfor noen produsenter hevder at vår kontroll og rapport er iht reglene for lekeplassutstyr er feil og villedende. Vår kontroll utføres alltid sett opp mot gjeldende produktstandard for det angjeldende produktet. Det kan skyldes at rapporten (vår i allefall) ikke leses godt nok ift hvilket regelverk hjemlene i rapporten viser til - standarden for ballbinger. Hva andre aktører leverer kjenner vi ikke til, men vi vet at noen gjør slik produsenten hevder. Dvs at de kontrollerer og rapporterer iht regelverket for lekeplassutstyr. Samtidig kan svarene som kommer fra produsentene - ift å henvise til nærmiljøanlegg - tyde på at de kanskje ikke er kjent med at standarden finnes og gjelder i Norge for deres produkt. Om det stemmer er det bekymringsfullt og noe DSB bør bli gjort oppmerksomme på av eiere som oppdager dette.

De sikkerhetskravene som beskrives i standarden til ballbinger o.a. type utstyr er mye “hentet” fra lekeplass standarden, og f.eks. ballbingestandarden går en del lengre i å stille krav til bl.a. målbur ift nettene, basket, ping pong, klatrebarhet (målbur og gjerdene) og da krav til underlagt sett ift dette, også rundt hele ballbingen på samme måte som lekeplassutstyr standarden gjør. Dvs at om det oppmuntres til klatring (faktisk og i praksis) så skal fallunderlaget tilfredsstille samme krav som til lekeplassutstyr ift fallhøyder. Og særlig om fallhøyden er over 100. Uansett skal det ikke være betongkanter som gir redusert tilgang for rullestolbrukere og snublefare for andre. Fundamenter skal heller ikke ha oppstikkende skruer o.l. - verken innafor eller på utsiden.
Produkter med avvik fra krav i produktstandarder som var gjeldende på produksjons tidspunktet bør ikke en eier akseptere uten videre. Uansett kan det være bra at produsentene gjøres oppmerksomme på disse forholdene. For det kan se ut som ikke alle er oppmerksomme på dette og ansvaret som følger med det. Da kan du som produkt eier hjelpe til at dette blir bedre.

Om du ønsker å varsle myndighetene - dvs DSB - med en bekymringsmelding tar de gjerne imot det via sin nettside HER.

Nedenfor ser du en artikkel vi har hatt på trykk som berører dette.

Om dere fortsatt lurer på noe så ta kontakt.

Lykke til !

11/19 - Rev 06/22

Klikk HER for å lese hele artikkelen!

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4 andre ledd hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  
En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Vi kjenner og til at det blir hevdet at sandkasser er en innramming og ikke lekeapparat. Vi har derfor undersøkt dette. Svaret fra ansvarlig myndighet kan du lese via lenke nederst i svaret her.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger i at sandkassekanten er lekeplassutstyr - etter definisjonen.  Innramminger er det ikke . De passer ikke inn i definisjonen. For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.
Se også ansvarlig direktorat sitt svar på våre spørsmål om dette via lenke nederst i svaret.

§11 i forskriften beskriver kravet til fallunderlag.
Her har det skjedd endringer siden mars 2022. Les de ca midt ned på siden HER og se de i sammenheng med artikkelen for øvrig.

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. For standard utstyr iht del 1 skal dette være 150 cm alle veier ved fallhøyder (fra 0) opp til 150. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11 er et av dem.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER.
En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter - eller asfalt.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette bør en kunne forvente at leverandører kjenner til.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på.
Utstyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil. 
Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar s- også om å ha rett kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør det ikke mer riktig av den grunn. Om det er den erfaringen som danner grunnlaget for å mene dette, så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om det - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller oppfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. E-post korrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorrespondansen med DSB fra 2016

10/2019 - Rev 3/22

Hvem har ansvaret for regelverket som gjelder for lekeland? Og hvilke regler gjelder for hva?

Hei.

Vi ønsker årlig kontroll av installasjonene vi har i våre lekeland rundt omkring.  Har dere har mulighet til å hjelpe oss ut med dette, og hva legger dere til grunn for kontrollen?

Med vennlig hilsen
Ixxxx Xxxxxx
Xxxxxx Norge

— — — — —
SVAR:

Hei Irene,

Vi holder i al hovedsak på med utstyr som står ute. Regelmessig håndteres dette under DSB, og retter seg mot de som driver lekeland med lekeplassutstyr og fornøyelsesinnretninger. Se informasjons side om lekeland HER eller søk på «lekeland».  Vi har kontrollert en god del lekeland opp gjennom og har også flere typen «tivoli kunder» som benytter oss til å kontrollere alt aktivitetsutstyr ute, som vi kan reglene på.

Når det gjelder mer tivoli-ting som oppblåsbare hoppeslott (med vegger), Zip-lines, Klatreparker osv som ikke er lekeplasser/lekeplassutstyr så er det Statens jernbanetilsyn som “har” dette se www.sjt.no   De har ansvaret» og veiledningen for bl.a. Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven), og Forskrift om fornøyelsesinnretning (tivoliforskriften). Det finnes og standarder for fornøyelsesinnretninger og oppblåsbart lekeutstyr – NS-EN 13814 og NS-EN 14960.  Disse kan du kjøpe på www.standard.no

Vår kontroll er hovedskalig knyttet til det vi er sertifisert på; lekeplassutstyr etter standarden: EN-1176.  Svært ofte er det det som omfattes av del 10 i denne kalt «innelukket lekeutstyr». Det er ofte noen etasjer med netting inn-gjerdede rammer/rom med ulike veier og ganger, og med diverse aktiviteter og utfordringer barna kan benytte underveis.  Samtidig kan det og være helt vanlig lekeplassutstyr som vi også kontrollerer som husker, vipper, rutsjebaner osv.  Det er slik at hele regelverket for lekeplassutstyr gjelder inne – se forskriftens §§ 2-5 og 4-1.  Der noe mer uavklart om dette også gjelder for andre typer utsyr* som står inne.  Men hvorfor skulle en ønske ulik grad av sikkerhet inne enn ute?.

Vi kontrollere det aller meste av annet type ute-uteutstyr som står inne etter gjeldende produkt standarder for disse - som *målbur, ballbinger, parkour, treningsutstyr, bordtennis osv. Det er viktig å understreke at vi da kontrollerer ift regler for ustyret som står ute, og at vi ikke benytter inne regelverk. 

For å avklare hva vi kan hjelpe dere med og føler oss komfortable med å tilby

så hadde det vært fint om du kan beskrive litt rundt de ulike typer elementer som ønskes kontrollert. Legg gjerne ved bilder. For tilbud kan du så fylle ut skjema HER.

Du kan lese mer om hvilke regler som gjelder for hva og hvordan våre rapporter håndterer dette ift sertifiseringen vi har – HER.  Eller klikk i aktuelle ord i «ord-mosaikken» litt ned på venstre side – eller søk i søkefeltet.

Lykke til!

Oppdatert 02-21

Godkjent eller sertifisert lekeapparaet? Hvordan kan nytt utstyr ha avvik?

Hei, vi har fra leverandører av lekeplassutstyr fått forslag til godkjente lekeapparater til noen nye lekeplasser vi skal bygge.  På deres henvisning til hjemmesiden til de som er ansvarlige for dette i Norge - DSB - så bekreftes det at det ikke finnes noen godkjenningsordning for lekeapparater.  Hva er riktig, og hvordan kan da leverandører selge godkjent utstyr?  Og hvordan kan nytt utstyr ha avvik fra kravene?

mvh
Teknisk sjef
Paul Xxxxxxxxxxxxxxx
Xxxxxxxxx Kommune

—————

Hei, og takk for gode spørsmål. Beklager at svaret blir litt langt, for her er det noen sammenhenger som må belyses.

Når det gjelder sertifiserte produkter, så presenterer ofte lekeplass-bransjen produktene sine som "godkjent". Noe som antagelig ikke er ment å villede fra leverandørenes side, men heller et uttrykk som har festet seg over år ved bruk av det. 

En godkjenning er som oftest noe det offentlige utfører, eller noen ganger firmaer på vegne av det offentlige. Det er en sterk bekreftelse på et angitt nivå og en godkjenning har høy anseelse og troverdighet.  At offentlig transport som ferge, fly eller medisiner og helsepersonell er og skal være godkjent tar vi for gitt, og at det ikke er noe slingringsmonn ift krav, sikkerhet osv. Å si at noe er godkjent er i vår kultur sterkt og betryggende.

En sertifisering er ingen godkjenning.  Det er normalt utført av et firma, som en bør kunne forutsette er en uhildet tredjepart uten bindinger til produsenter. 
Sertifiserings firmaer utfører "kontroller" av produkter ift om de samsvarer med en standard for produktet. Dette er tjenester det konkurreres om fra de som utfører, og som det betales for.  Om sertifiserings firmaet finner at produktet samsvarer med produkt standarden så utstedes en samsvarserklæring, ofte kalt sertifikat. Antagelig fordi ordet sertifikat lyder bedre og mer seriøst enn f.eks. "samsvarserklæring som faktisk beskriver bedre hva det er. 

Noen hevder at sertifikatene har tatt hensyn til kravene i lover og forskrifter og risikovurderinger ift det som disse kan kreve - som i Norge. Det er ikke tilfelle da en kun kan sertifisere iht en standard. 
En standard er for øvrig en veileder ift hva som ansees godt nok for en produkttype, i en bransje eller marked. Standarden er ofte laget av produsentene selv, og er ikke lov og forskrift på produktområdet (i Norge).
I Norge har vi og lover og forskrifter som stiller en del strengere krav enn standarden - se f.eks. HER. Standarden er altså ikke tilstrekkelig dekkende ift alle Norske forhold, men for svært mange. Salgsleddene skal sette seg inn i disse reglene, informere om, og forholde seg til de. Se f.eks HER og HER.

I vårt arbeide med kontroll er det ikke sentralt om et produkt er sertifisert eller ikke. Om utstyret er helt nytt produsentlaget eller er et 25 år gammelt «hjemmelaget» et, så utfører vi kontrollen på samme måte og med samme blikk.

For de som skal kjøpe er sertifisering pr i dag den eneste tredjeparts-dokumentasjonen de kan få ift at utstyr skal samsvare med standarden som gjelder og da så nær opp til Norske krav som mulig.  Erfaring viser dessverre at sertifiserte produkter ikke alltid samsvarer med kravene de er sertifisert etter.   En del kan skyldes at ikke har satt seg inn i de Norske kravene som bl.a. frostfare og krav til støtflate på alt utstyr.  Også sandkasser o.a. utstyr som reelt brukes av barn på annen måte en tiltenkt som f.eks. balanselek - se forskriftens §1 om dette. Dette er de to områdene vi ser det oftest er "feil" ift Norsk forskrift fordi den er strengere mht dette en standarden.  
Det er en ganske omfattende informasjonsplikt på en rekke områder leverandører skal sørge for å informere om til de som ønsker å kjøpe produktene, og mange kan ha nytte av å sette seg bedre inn i hva lov, forskrifter og også standarden beskriver ift dette.

At det kan være avvik på produkter ift standarder de er sertifisert etter så erfarer vi at det som oftest skyldes en eller flere av følgende forhold:
1. At produktet er feilmontert.
2. Nye regler har kommet siden utstyret ble sertifisert.
3. At produktet er endret fra produsent etter sertifiseringen ble utført.
4. At de som har sertifisert produktet ikke har identifisere avviket.

En sertifisering fungerer dessverre ikke alltid slik den er ment; – å gi en slags type samsvarsgaranti ift at utstyret er iht de krav den er sjekket mot. Det er noen faktiske og praktiske forhold som må stemme hele veien for at resultatet skal bli slik. Sertifiseringsfirmaer kan selvfølgelig også gjøre feil - ingen er ufeilbarlig.  

Du kan du lese mer om dette på direktoratets hjemmeside HER. 

Ift det faktiske ansvaret med produktene i bruk, så er det hverken tillagt oss eller leverandøren – men eiere etter forskriftens § 16.Ettersyn og vedlikehold

"Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.»

Håper dette oppklarer!

Revidert 04/20

Er Plan og Bygningsloven et relevant kontrollgrunnlag for uteområdet på en lekeplass?

Hei, vi ble fra miljørettet helsevern lokalt blitt pålagt å få utført kontroll av uteområdet i barnehagen, dvs lekeapparatene og lekemiljøet - selv om vi har hatt kontroll av lekeplassutstyret fra dere. Leverandøren som kommunen benytter har i rapporten for “uteområdet forøvrig” påvist noen forhold som skrenter, enkelte forhold ved gjerdet, porten, og en liten fjellskrent, og viser til plan og bygningsloven som referanse for dette. Greit nok, men vi vil jo gjerne vite hva regeln sier om forholdet. Altså hvorfor det er en feil å ha en flott liten skrent på 1,5-2 meter som barna klatrer og leker i. Joda, med fare for å falle ned, men det kan de jo gjøre mange andre steder også, som ikke er kommentert.
Vi har søkt og lett, men kan ikke finne noe i denne loven som beskriver hvordan slike forhold skal være. Og det bør den vel når det vises til den ift det som er feil hos oss. Vi har spurt leverandøren, men de klarer ikke henvise til en paragraf der regelen står. Vi har og hørt med Miljørettet helsevern om dette, men de henviser til leverandøren. Arti rund-dans dette… Vet dere noe om dette som kan hjelpe oss i å finne kravet? Og, utfører dere kontroll av “uteområdet forøvrig”?

mvh
Karl Xxxxxx Xxxxxx
Xxxxxxx Barnehage

— — — — — — — — — —
Svar:

Hei Karl, ja vi har opp gjennom årene registrerer at enkelte aktører praktiserer slik du beskriver. Og en leverandør bør kunne svare på hvor det står at det de påviser er et avvik fra krav. Det er samtidig enkelt å forstå at de ikke kan vise til hvor det står om gjerder, porter, vanndammer og fjellskrenter fordi P&BL  ikke inneholder noen beskrivelser det er mulig å benytte til kontroll av dette på lekeplasser.  Faktisk finnes ikke engang disse ordene i loven - når en søker i den. 

Hva er det Plan og bygningsloven “regulerer” ?
Lovens navn er egentlig ganske forklarende. Den heter egentlig: “Lov om planlegging og byggesaksbehandling” . Kort fortalt så har den to deler; Plandelen gir regler om hvordan de ulike planene skal behandles - som f.eks. reguleringsplaner og kommuneplan. Den andre delen Byggesaksdelen inneholder regler om hvordan byggesaker skal behandles - Les innledningen, om den HER. Under innledningen finner du hele loven. P&BL regulerer altså hvordan hvordan det offentlige skal planlegge, behandle og gjennomføre planer og byggesøknader. Den regulerer ikke, eller i allefall i svært liten grad noe ift uteområder med tanke på sikkerhet ved lek som er tenkt benyttet som noe kontrollgrunnlag.

Ift kontroll av utemiljøet for øvrig så tilbyr vi det for barnehager.
Du kan lese mer om det HER. Vi skal forklare hva vi legger til grunn for vårt kontroll av uteområdet

Alle virksomheter skal utføre internkontroll etter Internkontrollforskriften. Ift det vi snakker om her er særlig punkt 6 i tabellen i §5 helt sentral. Der står det at virksomheten skal: “kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene”.

Vår tjeneste ift uteområder ut over lekeplassutstyr er at vi tar på oss oppgaven med å identifisere mulige risikosituasjoner i driften - dvs ift barn og lek på uteområdet ellers og som defineres ift “alt annet”, og beskrive og forklare hvilken risiko en ser og som virksomheten bør vurdere å gjøre noe med. Det er for øvrig langt mer en noen få momentene som er nevnt innledningsvis som blir kontrollert fra vår side.

Virksomheten (kommunen) kan selvfølgelig utføre dette selv. Men mange kjenner seg nok også usikre på hva en skal se etter og hvorfor. Videre er det og mange som har som strategi å “outsource” oppgaver slik som dette. Derfor er det og en rekke aktører som tilbyr å gjøre “identifiseringsdelen” av dette for virksomhetene. Ofte i kombinasjon med produkt kontroll, som kontroll av lekeplassutstyr.

Er de påviste risikoene avvik en må gjøre noe med?
Det er viktig å informere om at de forhold vi påviser som Mulige RisikoSituasjoner ikke er noe definitivt avgjørende eller påleggende fra vår side. Heller ikke noe pålegg om å gjøre noe med forholdene rent fysisk. Vi kan ikke pålegge noe som helst. Vi kan, om det er bestilt, beskrive forslag til tiltak, men en kan selvfølgelig gjøre helt andre vurderinger selv.
Samtidig er det viktig å huske på at virksomheten har ansvaret for “det en tilbyr” også utenom åpningstid.
At det identifiseres en potensiell risiko betyr ikke at det ER en så stor risiko at en må gjøre noe med det. Det sentrale er å være oppmerksom på den, vurdere risikoen - skriftlig i sin internkontroll. Det er identifiseringen, vurderingen og skriftligheten ved dette, samt at en “med jevne mellomrom”, som det står i forskriften, ser på risikomomentene igjen - som myndigheten er opptatt av og forlanger en skal gjøre etter forskriften. At en har en rutine for dette - gjerne årlig om en vil.

Eksempelvis kan en liten fjellskrent som du nevner - og uten at vi kjenner til skrenten din - kanskje sikres bedre ift løse steiner, en kan etablere et bedre fallunderlag, ha voksne som følger med ved lek og særlig dersom små barn under en viss alder benytter den, passe på at ikke noen dytter andre, osv.

Da håper vi dette oppklarer litt.

Lykke til :-)

Revidert sist 11-20

Er lekeplassutstyr som naturbarnehagen har laget i skogen omfattet av lekeplassforskriften?

Svar: Ja, i henhold til lekeplassforskriftens § 4 er lekeplassutstyr ”alle installasjoner og/eller delkomponenter med tilhørende underlag, som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek. En lekeplass er i henhold til samme paragraf; ”ethvert areal, opparbeidet eller naturlig, som er tilgjengelig og som er tilrettelagt for barns lek”.   Les mer HER og se nest siste spm&svar hos ansvarlig myndighet for forskriften i Norge - HER

Revidert 04/20